language arrow_drop_down
DK SE EN

Finspångs Tekniska Verk (FTV)

Restvarme fra maling varmer Finspång

Noen ganger trengs det bare en vilje å samarbeide med fjernvarmeleverandøren og et styringssystem fra Prevas for at en industri skal gå fra å være miljøsløser til en samfunnsnyttig gjenvinner. I stedet for å blåse 10 megawatt varme ut i luften sender nå Svenskt Stål AB i Finspång energien inn i kommunens fjernvarmenett.

Oppdrag: Moderne styringssystem

Sprøytemaling gir dessverre en hel del søl. Maling som ikke fester seg på det som skal males, må tas hånd om. Den mest brukte metoden er å brenne overskuddsmalingen, og fordi malingen inneholder løsemidler, brenner den bra og gir mye varme som restprodukt. Det handler bare om å ta vare på varmen. Frem til utgangen av 2012 hadde SSAB Tunnplåt AB i Finspång bare fyrt for kråkene, men gjennom et samarbeidsprosjekt mellom SSAB og kommuneeide Finspångs Tekniska Verk gjenvinnes nå det meste av energien. Anders Kvist, forretningsområdesjef for energi ved Finspångs Tekniska Verk, sier: – Vi har alltid visst at varmen har eksistert hos SSAB, og tankene rundt dette har ligget og modnet over lengre tid. Det finnes et lignende anlegg i Borlänge, og vi vet selvsagt hvordan de gjenvinner varmen der.

Det var helt naturlig å la Prevas ta seg av programmeringen for SSAB-anlegget da Prevas brukes som konsulenter for programmeringen på andre anlegg i selskapet. Vi hadde et direkte ønske om at hovedentreprenøren YIT skulle benytte seg av Prevas. Neste prosjekt vil skje i samme ånd. Finspångs Tekniska Verk har som langsiktig mål å kvitte seg helt med forbruket av fossil olje innen 2020, og dette er et svært viktig skritt i denne retningen, sier Anders Kvist.

Anders Birgersson, som er programmerer og systemintegrator i Prevas, sier: – Avgassene fra forbrenningsovnen går ut på taket, og det var lettest å bygge anlegget over innlastingen til malingslageret og å plassere gasskjøler (varmeveksler), styringsutstyr og fjernvarmepumper der. Røykgassene som tas fra den eksisterende skorsteinen ligger på 700 grader og er tilstrekkelig til å varme opp det innkommende fjernvarmevannet til 95 grader, uten ytterligere tiltak. På denne måten fjerner man ca. 600 grader fra røykgassene. Finspångs forbruk av varmeenergi varierer selvsagt avhengig av tid på dagen og årstid, men her er det en stor ressurs som kan føres inn i nettet når det trengs. I tillegg til at Finspång drar nytte av dette, går fjernvarmen også tilbake til SSAB der den brukes til å varme opp de andre lokalene til selskapet.

Prevas har levert et styringssystem med integrerte reguleringsfunksjoner og et betjeningspanel for lokal betjening. Oppdragsgiveren var YIT, som sto for valg av maskinvare, reguleringskomponenter og systemtank. I tillegg til programmering har Prevas også utført konfigurering, idriftsetting og innkjøring. Styringssystemet er også bygget inn i det distribuerte styringssystemet (DCS) av typen 800xA fra ABB som brukes i Finspångs Tekniska Verk. Til dette har Prevas brukt eksisterende programmoduler som er levert av Finspångs Tekniska Verk. Resultatet er at operatøren i varmeverket enkelt kan styre tilskuddsvarmen fra SSAB som en naturlig del av den øvrige virksomheten. De 6–7 megawattene man så langt har kunnet føre inn i nettet, er en direkte erstatning av det fossile brenselet som Finspångs Tekniska Verk tidligere benyttet seg av for å varme kommunen. Bærekraftsargumentet veier tungt for svenske kommuner fordi stadig flere vil unngå fyringsolje og heller hente varmen et annet sted, for eksempel restvarme som industrien ikke får brukt, sier Anders Birgersson.

Hvis du ønsker mer informasjon om dette prosjektet eller hva Prevas kan gjøre for deg, kan du kontakte oss.

Kontakt os
Sebastian Johansson, Sales Manager Prevas AB, e-mail

Alere Technologies referansprojekt
Finspångs Tekniska Verk referansprojekt
  • Scatec ASA

    Digitalisert vedlikeholdsløsning for solcelleinstallasjoner

  • Brüel & Kjær Vibro

    Virksomhet basert på partnerskapet

  • Sol Voltaics

    AVANSERT NANOTEKNOLOGI

  • ROMO Wind

    Nytt sensorsystem gir vindkraftverk optimal ytelse

Relaterte case